Home 
Hjem
News 
Nyheter
The Cats
Kattene
Kittens
Kattunger
Plans
Planer
Litters 
Avkom
About us
Om Oss
Guestbook
Gjestebok
Links
Linker
Om Maine Coon
(Norwegian only)
In memory
Vi minnes
 
 

 
Historikk


Maine Coon katten er en av de eldste naturlige rasene i Nord-Amerika, og kommer opprinnelig fra staten Maine i New England, hvor den i dag er erklært statskatt. Dens opprinnelse er omspunnet av utallige legender og myter. En av de mest populære mytene, dog genetisk umulig, er at den stammer fra en krysning mellom forvillede huskatter og vaskebjørn (raccoon). Rasens spesielle stemme minnet om kalleropet til unge vaskebjørner, og den buskete halen, samt den mest utbredte fargen på den tiden, bruntabby, forsterket myten. Derav kommer sannsynligvis også navnet "Cooncat", som senere ble forandret til Maine Coon. 

En annen romantisk historie forteller om den franske dronning Marie Antoinette, som under den franske revolusjonen planla å flykte til Wiscasset, Maine ved hjelp av Captain Samuel Clough. Kapteinen fylte sitt skip fullt av luksus og gjenstander, noen av dronningens personlige eiendeler, og seks av hennes langhårete huskatter. Mens kapteinen ventet ble dronningen under et uventet voldsutbrudd tatt til fange, og senere halshugd. Kapteinen måtte i all hast flykte, og med han på reisen dro blant annet dronningens katter. Historien konkluderer med at disse kattene parret seg med de Amerikanske kattene, og Vips! - så var Maine Coon katten født. Katten kommer opprinnelig fra Nord-Amerika og staten Maine. Det er mange myter forbundet med Maine Coon og dens opprinnelse. 

Opprinnelsen er sannsynligvis at Maine Coon katten er skapt ved blanding av flere forskjellige typer langhårskatter som Mains sjøfolk brakte med seg hjem. Det kan ha vært Angorakatter, Norsk Skogkatt - men det er kun gjetninger. Første registrerte katt av rasen var allerede i 1861 beskrevet som en svart og hvit katt med navn "Captein Jenks of the Horse Marines". 

Maine Coon var populære utstillingskatter allerede på 1800-tallet. En brun tabby jente som heter "Cozie" vant Best in Show i 1895 ved Madison Square Garden Show. I begynnelsen på 20-tallet forsvant rasen fra utstillingene. Perserkatten og andre eksotiske katter var kommet til Amerika og var mer interessante. Det ble derfor harde tider for rasen. I 1959 ble rasen erklært utdødd, og i 1973 skrev en avis at rasen slett ikke eksisterte. Det gjorde den i høy grad, og takket være flinke oppdretteres tro på saken, ble The Maine Coon Breeders and Fanciers Association (MCBFA) stiftet i 1968. Etter det tok alle de amerikanske klubbene Maine Coon katten inn i varmen igjen, det vil si til godkjennelse, registrering og med rett til titler. Staten Maine i USA har erklært rasen for statskatt, og den regnes bestemt for å være et nasjonalt klenodium, som fremheves ved enhver anledning. På utstillinger er det, etter perseren, den rasen som representerer det største antall utstilte katter. 

I den "innfødte" bestanden av Maine Coon kattene, er polydactyl (en tå for mye) et alminnelig syn. Faktisk hadde ca. 30-40% av de opprinnelige kattene overtallige tær. Det finnes en hel koloni som holder til i Ernest Hemingways hus i Key West, Florida. Da man i USA søkte om godkjennelse av katten som rasekatt, framla man derfor to standarder. En for flertåete, og en for alminnelige, men man ble frarådes å søke godkjenning på de flertåete. Flere gamle oppdrettere avler fremdeles på de flertåete i håp om at de engang skal kunne stilles i egen klasse på utstilling. I dag heller de fleste til teorien om at rasen har oppstått ved at huskatter som tilhørte nybyggerne i Maine, parret seg med langhårskatter som sjømenn senere tok med seg tilbake fra sine ekspedisjoner. Deretter begynte kampen for å overleve i det harde New England klimaet. Bare de største, sterkeste og smarteste jegerne overlevde, og skapte dermed en robust, hardfør rase som farmerne allerede for 200 år siden satte stor pris på for sine gode "museegenskaper". 

 
En morsom og selskapelig katt


Den som sier at lykken ikke kan kjøpes for penger, har ikke oppdaget Maine Coon! 

Kjært barn har mange navn, og det er med god grunn at så mange har denne rasen kjær. Med sin vennlige, klovnaktige personlighet, sin kjærlige natur og morsomme særtrekk, sin vilje til å "hjelpe til" med alle aktiviteter, samt sin lettstelte pels, er Maine Coon katten for mange det perfekte kjæledyr. Den glir lett inn som medlem av familier med barn, og går godt sammen med hunder og andre dyr. Med sin flotte, "aristokratiske holdning" er den også et godt valg for den utstillingsinteresserte eier, og en fersk oppdretter vil sette stor pris på dens generelt gode helse og letthet for å føde. 

Rasen er skapt for å tåle ruskevær, men den trives også godt som innekatt, kanskje nettopp fordi den er så sosial og glad i selskap. Den er også nysgjerrig og leken, og er man mye hjemmefra vil det være en god ide å ha to katter som kan holde hverandre med selskap. Det er uansett godt mulig at du snart skaffer deg en katt til. Du vil nemlig snart oppdage at én Maine Coon veldig ofte fører til en til, og en til. :-)) 

På temperament får Maine Coon katten selvfølgelig på en skal fra 1-10 poeng, 10 POENG!!! Den er helt spesiell i sin adferd, den er morsom og selskapelig, og veldig nysgjerrig! Den er hurtig og smidig, også om den blir stor og tung. En hann veier normalt mellom 6-8 kilo og hunnene mellom 4 - 7 kilo. Selvfølgelig finnes det og tungvektere, men det er sjeldnere. Kjøper man seg en Maine Coon må man være innstilt på at katten vil være med på ALT! Den undersøker alt nytt i huset, fra handlenett til nye gjenstander! Faktisk ligner Maine Coonen mest på hunder i sin adferd, de elsker mennesker og de er selskapssyke. De er der du er! Når man bor sammen med en Maine Coon har en mye underholdning! De elsker å leke og er lærevillige. De elsker å bli lekt med, og lære en Maine Coon for eksempel å apportere er ingen problem! De lærer også greit å gå i bånd. Kattene har høy "toleransegrense" og godtar uten problemer å bli badet og stelt for eksempel foran en utstilling. De tar også både korte og lande bilturer med knusende ro! De er intelligente og selvstendige, og men bør sette "grenser" i oppveksten, i likhet med oppdragelsen til en hund! 

De trives godt innendørs, men lukkede dører liker de ikke. De fungerer flott med andre katteraser, hunder og faktisk også sammen med kaniner og andre kjæledyr. Et spesielt særtrekk med disse kattene er at de kan sitte å skrape på gulvet foran vann- og matskålene før de drikker og spiser. De kan slå labbene ned i vannet før de drikker og ha et helt ritual for seg før de begynner å spise og drikke. Denne adferden menes å være et levn fra deres opprinnelse som naturkatt i Nord Amerika, da de der i naturen måtte slå hull i isen eller grave bort snø for å kunne drikke eller fange fisk. Mange opplever også at katten holder maten med forpoten når de spiser. De kan også sitte støtt og godt bare på bakbena, mens de strekker kroppen så lang som den er - holder forlabbene inn til magen og ser ut som en ørkenkatt….det gjør de i sin nysgjerrighet for å få med seg alt som foregår…! Et sjarmerende særtrekk er rasens kvitrende måte å "prate " på, hvor "brrrp" er noe man hører ofte i tillegg til dens syngende varianter av "mjau". En Maine Coon prater mye, og den er så nysgjerrig at den alltid kommer når du roper på den. Når disse kattene blir voksne og viser seg i all sin storhet, blir man overrasket over den "spinkle" lyden de lager. Det er nesten som en "plystreulyd", de "synger på "utpust"! 

Det er, som hos andre naturkatter, forskjell på sommer og vinterpels. Det kan være forskjell på pelsen på ute og innlekatter. Utekatter får en kraftigere, noe mer "oljete" pels. Selv om pelsen er naturpels, som burde kunne holde seg selv er det nok forskjell på å leve konstant ute i det fri å ha busker og kratt til å grafse pelsen i, og til å være innendørs. Man bør børste katten nå og da for å holde borte løshår, spesielt i røytetiden! Når katten er vant til å bli børstet er det en kosestund! 

 
Showkatt



Allerede i 1861 var Maine Coon kattene populære deltakere på utstillinger i New York og Boston, og en av de første man finner registrert i litteraturen var en svart og hvit katt ved navn "Captain Jenks of the Horse Marines". Den tilhørte den første forfatteren som beskrev Maine katter, Mrs. F.R.Pierce. Hun skrev kapitlet "Maine Cats" til boken "The book of the Cat", som ble publisert i England i 1903. Her beskriver hun rasen basert på egen kunnskap og erfaring og tok også med kommentarer fra sin egen korrespondanse med andre "Maine- katt" eiere på 1800-tallet. Denne redegjørelse og beskrivning av "Maine katter" og deres historiske opprinnelse gir i dag veiledning til oppdrettere og katteelskere av rasen, som i dag går under navnet Maine Coon katter. 

Den mest omtalte og største utstillingen på den tiden ble holdt i Madison Square Garden, New York i mai 1895. Den gangen ble alle langhårskatter dømt sammen, og det er usikkert hvor mange Maine Coon som deltok, men en bruntabby hunnkatt ved navn "Cosey" ble Best in Show. Premien var bl.a. et gravert sølvhalsbånd - et viktig stykke kattehistorie som i dag oppbevares hos Cat Fanciers Association (CFA),USA. Dessverre sank populariteten tidlig på 1900-tallet da perseren for alvor fikk fotfeste i Amerika. Selv om rasen fortsatt var høyt verdsatt i New England, forsvant den etter hvert fra utstillingene, og dukket ikke opp igjen før sent på 50-tallet, da noen få entusiaster igjen begynte å stille ut. 

I 1968 dannet seks oppdrettere Maine Coon Breeders and Fanciers Association (MCBFA), en organisasjon som skulle jobbe aktivt for rasen. Til tross for iherdig innsats fra noen få entusiaster skulle det allikevel ta mange år før Maine Coon katten for alvor ble tatt inn i varmen igjen, men på slutten av 70-tallet var rasen godkjent for Champion status i alle forbund i USA. 

I dag er Maine Coon katten nest størst etter perseren når det gjelder antall utstilte katter på show i USA. Rasen er også utbredt i store deler av Europa, i Japan, Australia, New Zealand og Sør-Afrika. 

Generell beskrivelse og standard 

Maine Coon er en naturlig oppstått rase med beundringsverdige særpreg. Dens opprinnelse kan spores til arbeidskatten, funnet på gårdene i den nordøstlige delen av Amerika. Maine Coon rasen er stor i bygning, med et firkantet hodeom- riss, store ører, bredt bryst, solid benbygning, en lang og muskuløs, rektangulær kropp og en laaaang flatterende hale. God muskulatur og tetthet gir katten et kraftig og robust utseende. 

Maine Coonen skal alltid være i god balanse, kondisjon og proporsjon. Typen skal ALLTID foretrekkes fremfor farge. Størrelsen skal være fra middels til stor. Det må tas hensyn til rasen meget langsomme utvikling. Hunner er forholdsvis mindre enn hannene. Utvokste hanner kan ha større og bredere hoder enn hunnene. 

Alle særtrekk ved Maine Coon kattens utseende vitner om dens opprinnelse som jeger; kraftige kjever med et snuteparti som gir et firkantet inntrykk. Store øyne og ører for å se og høre bytte bedre. Store dusker i ørene for å beskytte mot kulden, gjerne med "gaupetufser". Store, runde, godt behårede poter for ikke å synke for dypt i snøen. Den blanke, vannavisende pelsen er kort på hodet og over ryggen for ikke å bli hengende fast i busker og kratt, lengre under magen, rundt bakbena (nikkers), og brystkassen (krage), for å beskytte mot snø og is. Den lange, buskete halen er god å svøpe rundt seg på kalde netter. Maine Coon katten er langstrakt og muskuløs, med kraftig beinstamme og medium lange ben, som sammen skal gi et rektangulært, velproporsjonert inntrykk. Hannkatter veier vanligvis fra 6-8 kilo, hunnene fra 4-6 kilo. Som en av verdens største rasekatter finnes det selvfølgelig en del tungvektere, men det er kun menneskets fantasi som har skapt den populære myten om Yankeykatten på 15 kilo. 

I USA finnes det 5 forskjellige standarder for Maine Coon-katten, og med FiFe`s standard blir det 6! Det er derfor lett å bli forvirret av den store forskjellen på utseendet. Standarden er nesten lik, men på enkelte punkter er de allikevel så forskjellig at det resulterer i forskjellig utseender. Men de grunnleggende ting skal være tilstede, størrelse, lengde på hode og kropp, samt pelskvalitet. 


HODE
Medium stort, høye og fremstående kinnben. Ansikt og nese av medium lengde, med et firkantet omriss av snutepartiet. Skarp stopp kan føles mellom snutepartiet og kinnben. Lett kurvet panne. Profil med en lett konkav skrå. Fast hake, i linje med nese og overleppe. 

ØRER
Store, brede ved base. Laveste basis litt lengre bak enn øverste basis. Moderat spiss. Sitter høyt på hodet, med en litt utadvendt holdning. Skal være plassert med ett øres mellomrom. Bredden økes lett på eldre katter. Tufser på ørene ønskelig. Dusker inni ørene strekker seg horisontalt bak til høyre ørekant. 

ØYNE
Store og bredt satt. Lett ovale, men ikke mandelformet. Helt åpne skal de virke runde. Lett skrående mot ørets ytre basis. Enhver farge er tillatt. Klar øyenfarge er ønskelig, og det er ingen sammenheng mellom øyenfarge og pelsfarge. 

KROPP
Fast muskulatur, kraftig, bredbrystet og stor størrelse. Solid benbygning. Hanner har en fast nakke. Kroppen skal være lang, men med alle deler av kropp i proporsjoner, så den danner et rektangel. Solide kraftige ben, medium lange så de danner et rektangel. Store poter, runde og behåret mellom tærne. 

HALE
Minst like lang som kroppen, fra skulderbladene til halerot. Bred ved roten og tilspisset med kraftig flagrende pels. 

PELS
Naturpels. Tett og kort på hodet, skuldre og ben, blir gradvis lengre nedover ryggen og sidene, med fyldige langhårete "posebukser" på bakbena, lang magepels. Krave forventes. Silkeaktig tekstur. Pelsen har utpreget fylde og faller glatt. Underpelsen er bløt og fin, dekkes av grovere glatt ytterpels. Pelslengden varierer med årstiden. Halehårene er lange og forblir alltid flagrende. 

FARGE
Alle farger er tillatt, bortsett fra pointete varianter, sjokoladefarge, sia, lilla, fan og burmeserfaktorer. Hvitt er tillatt i enhver form. 

FEIL
Fremstående værhårsputer. Svak hake. Knekk i nesen. Mangel på underpels. Rundt eller spisst snuteparti. For bredt satte ører som peker ut mot siden. Lange stylteben. Skråstilte mandelformede øyne. Mangel på lang magepels. Kort hale. Rundt hode. Fin lett benbygning. Feilproposjonert. Lite eller konveks profil. Kort lavstammet kropp. Pels med lik lengde. 

Poengskala
 
Hode Generell form, profil, kinnben og neseparti, kjever og tenner, panne, hake. 25
  Form og plassering av ørene. 10
  Form og plassering av øynene. 5
    40
Kropp Form, størrelse, benstamme, ben, poter. 25
  Halens form og lengde 10
    35
Pels    
  Kvalitet og textur. 10
  Lengde. 5
  Farge og mønster 5
    20
  Kondisjon 5
  Totalt 100


Kilder: Nrr og Maine Coon Forum
(tegn.ill. av Dortemarie Kaplers)

 

 

 

 

 

 

©Sacred Spirit's Maine Coon